Tusen takk! Veldig interessant. Jeg setter pris på hvor strukturert du forklarer og forteller. Oversikt er veien til god økonomi. Å bli boligeier er mitt store mål. Jeg var også så ufokusert, men har nå snudd om. Det står overalt hvor vanskelig det er å kjøpe bolig for unge og single, men etter jeg har satt meg virkelig inn i budsjett så ser det ikke så umulig ut. Å spare noen år er helt naturlig i mitt hode. Tror ønsket om å kjøpe NÅ kombinert med en lav spareprosent gjør folk frustrerte. Og på samme måte som med andre store ting i livet, kan det føles som alle får hjelp av foreldre til bolig, at alle andre enn en selv har råd. Men så er det bare det hjernen registrer. På samme måte som det føles som alle andre har drømmejobben og drømmeferien og drømmekjæresten.
Hadde jeg vært fokusert på sparing, og hatt kunnskapen jeg har i dag, hadde jeg nok klart å spare nok egenkapital på tre-fire år. Som ikke er så ille. Jeg brukte 7 år nå, og måtte fremdeles låne penger av foreldrene mine. Jeg ser absolutt hvor urettferdig det er, at noen kan få hjelp fra foreldre, mens andre ikke har den muligheten. Samtidig vil den som klarer å kjøpe noe selv, sitte igjen med en større mestringsfølelse for kjøpet, enn de av oss som fikk hjelp. OG de som gjør det selv, vil ha større frihet enn de av oss som skylder penger til familie. Utålmodighet er en av de verste følelsene, fordi det stjeler glede over hva vi har fått til i dag, det gjør at man ikke setter pris på nuet og bare tenker på fremtiden, og det kan få deg til å ta avgjørelser du burde utsette til du har mer informasjon eller er mer klar. Og når vi er utålmodig fordi 'alle andre' har det, ser vi egentlig hvor begrenset hjernen vår er. Hjernene våre klarer ikke å holde all informasjon om andre, samtidig, og vil derfor bare registrere høyde eller lavpunkter. Fordi vi oftere hører om høydepunkter (og glemmer de mellom og lavpunktene vi hører om), vil 'alle andre' ha grønnere gress, bedre biler, større båter og dypere lommer enn vi har! Og selv om den rasjonelle delen av hjernen vår kanskje vet bedre, vil det mye til for endre på følelsene! De speiler sjeldent hverandre!
@@IngriddenDigre Det med utålmodighet tror jeg du har veldig rett i! Jeg merker jeg er kjempeutålmodig. Noen ganger føler jeg meg også motløs. Her går liksom jeg å sjekker i hvilken butikk tacokrydder er billigst, mens den boligen jeg vil ha i Oslo kanskje koster 3 millioner. Jeg skulle gjerne vært et annet sted enn jeg er, både økonomisk og på andre måter. Hvordan slåss du mot utålmodighet? I år har det vært lett å kutte ut omtrent alt som ikke er nødvendig, men jeg er litt redd for at jeg vil sprekke og gi opp. Men det hjelper veldig, veldig for meg å holde oversikt over sparinga. Det er kanskje det som gir meg mest motivasjon, å gå inn på nettbanken. Og også det du sier om at vi ikke ser andres lavpunkter. Jeg kan jo høre fra en kompis at det ikke går så bra, men på facebook og instagram så snakkes det ikke om.
Jeg tenker at utålmodighet og mangel på motivasjon går litt hånd i hånd her, og hvis man klarer å holde motivasjonen, vil også utålmodigheten være mindre. Her har jeg flere ting jeg gjør, som hjelper meg. Å sjekke nettbanken er selvfølgelig en av de, akkurat som du gjør. Det å se et høyere tall (eller lavere for min del med gjelden) er kjempe gøy. Jeg holder også øye med utviklingen ved hjelp av excel ark. Per i dag har jeg to stykk, en for gjeld og netto, denne har jeg jobbet med siden våren 2017, og en for Eksperiment: Boliglån, som gjelder for i år. Gjeld og netto viser utviklingen hvordan gjelden min har endret seg siden før jeg fikk boliglånet. Jeg noterer ned hvor mye jeg har betalt, for mye gikk til renter og gebyrer, og hvor mye gjelden er blitt redusert. Da kan jeg se hvordan rentene reduseres, etterhvert som gjeldsbeløpet blir mindre. Eller om rentene øker eller reduseres også. Det å se rentene er også motiverende. Det at en hel månedslønn går med til renter i løpet av et år, er veldig kjedelig. Det kunne vært en måneds ulønnet permisjon det! Eller en innmari eksotisk ferie i året. Andre ting som motiverer er 'The debt-free scream' i Radioprogrammet til Dave Ramsey. Det er utrolig motiverende å høre andre som har klart å kjempe seg igjennom en lang vei. Og.... Vel, jeg tror dette også kan bli en video. Men en siste ting jeg vil nevne: debtfreecharts.com/collections/free-charts Dette er et visuelt skjema du kan laste ned (Det finnes flere, det er sikkert en som passer for deg) som ikke bare minner deg på målet, men også hvor langt du har kommet og hvor langt det er igjen. Jeg har laget et eget, ikke vakkert som de som finnes på siden jeg har linket til, men akseptabelt nok. Jeg har ikke kommet halvveis på noen av de! Det ble et veldig langt svar, så jeg avslutter bare med et av favorittsitatene mine: "Nothing extraordinary happens within your comfort zone"
Tusen takk! Veldig interessant. Jeg setter pris på hvor strukturert du forklarer og forteller. Oversikt er veien til god økonomi. Å bli boligeier er mitt store mål. Jeg var også så ufokusert, men har nå snudd om. Det står overalt hvor vanskelig det er å kjøpe bolig for unge og single, men etter jeg har satt meg virkelig inn i budsjett så ser det ikke så umulig ut. Å spare noen år er helt naturlig i mitt hode. Tror ønsket om å kjøpe NÅ kombinert med en lav spareprosent gjør folk frustrerte. Og på samme måte som med andre store ting i livet, kan det føles som alle får hjelp av foreldre til bolig, at alle andre enn en selv har råd. Men så er det bare det hjernen registrer. På samme måte som det føles som alle andre har drømmejobben og drømmeferien og drømmekjæresten.
Hadde jeg vært fokusert på sparing, og hatt kunnskapen jeg har i dag, hadde jeg nok klart å spare nok egenkapital på tre-fire år. Som ikke er så ille. Jeg brukte 7 år nå, og måtte fremdeles låne penger av foreldrene mine. Jeg ser absolutt hvor urettferdig det er, at noen kan få hjelp fra foreldre, mens andre ikke har den muligheten. Samtidig vil den som klarer å kjøpe noe selv, sitte igjen med en større mestringsfølelse for kjøpet, enn de av oss som fikk hjelp. OG de som gjør det selv, vil ha større frihet enn de av oss som skylder penger til familie.
Utålmodighet er en av de verste følelsene, fordi det stjeler glede over hva vi har fått til i dag, det gjør at man ikke setter pris på nuet og bare tenker på fremtiden, og det kan få deg til å ta avgjørelser du burde utsette til du har mer informasjon eller er mer klar. Og når vi er utålmodig fordi 'alle andre' har det, ser vi egentlig hvor begrenset hjernen vår er. Hjernene våre klarer ikke å holde all informasjon om andre, samtidig, og vil derfor bare registrere høyde eller lavpunkter. Fordi vi oftere hører om høydepunkter (og glemmer de mellom og lavpunktene vi hører om), vil 'alle andre' ha grønnere gress, bedre biler, større båter og dypere lommer enn vi har! Og selv om den rasjonelle delen av hjernen vår kanskje vet bedre, vil det mye til for endre på følelsene! De speiler sjeldent hverandre!
@@IngriddenDigre Det med utålmodighet tror jeg du har veldig rett i! Jeg merker jeg er kjempeutålmodig. Noen ganger føler jeg meg også motløs. Her går liksom jeg å sjekker i hvilken butikk tacokrydder er billigst, mens den boligen jeg vil ha i Oslo kanskje koster 3 millioner. Jeg skulle gjerne vært et annet sted enn jeg er, både økonomisk og på andre måter. Hvordan slåss du mot utålmodighet? I år har det vært lett å kutte ut omtrent alt som ikke er nødvendig, men jeg er litt redd for at jeg vil sprekke og gi opp. Men det hjelper veldig, veldig for meg å holde oversikt over sparinga. Det er kanskje det som gir meg mest motivasjon, å gå inn på nettbanken.
Og også det du sier om at vi ikke ser andres lavpunkter. Jeg kan jo høre fra en kompis at det ikke går så bra, men på facebook og instagram så snakkes det ikke om.
Jeg tenker at utålmodighet og mangel på motivasjon går litt hånd i hånd her, og hvis man klarer å holde motivasjonen, vil også utålmodigheten være mindre.
Her har jeg flere ting jeg gjør, som hjelper meg. Å sjekke nettbanken er selvfølgelig en av de, akkurat som du gjør. Det å se et høyere tall (eller lavere for min del med gjelden) er kjempe gøy.
Jeg holder også øye med utviklingen ved hjelp av excel ark. Per i dag har jeg to stykk, en for gjeld og netto, denne har jeg jobbet med siden våren 2017, og en for Eksperiment: Boliglån, som gjelder for i år. Gjeld og netto viser utviklingen hvordan gjelden min har endret seg siden før jeg fikk boliglånet. Jeg noterer ned hvor mye jeg har betalt, for mye gikk til renter og gebyrer, og hvor mye gjelden er blitt redusert. Da kan jeg se hvordan rentene reduseres, etterhvert som gjeldsbeløpet blir mindre. Eller om rentene øker eller reduseres også.
Det å se rentene er også motiverende. Det at en hel månedslønn går med til renter i løpet av et år, er veldig kjedelig. Det kunne vært en måneds ulønnet permisjon det! Eller en innmari eksotisk ferie i året.
Andre ting som motiverer er 'The debt-free scream' i Radioprogrammet til Dave Ramsey. Det er utrolig motiverende å høre andre som har klart å kjempe seg igjennom en lang vei. Og....
Vel, jeg tror dette også kan bli en video.
Men en siste ting jeg vil nevne: debtfreecharts.com/collections/free-charts Dette er et visuelt skjema du kan laste ned (Det finnes flere, det er sikkert en som passer for deg) som ikke bare minner deg på målet, men også hvor langt du har kommet og hvor langt det er igjen. Jeg har laget et eget, ikke vakkert som de som finnes på siden jeg har linket til, men akseptabelt nok. Jeg har ikke kommet halvveis på noen av de! Det ble et veldig langt svar, så jeg avslutter bare med et av favorittsitatene mine: "Nothing extraordinary happens within your comfort zone"