GraceFamily 2017 - I sofaen: Ole Martin Haukedal

Levi Holt intervjuet Ole Martin Haukedal i en sofa-sesjon på Grace Family konferansen i Halden 5.august. Ole Martin forteller sin troshistorie og om hvordan nådebudskapet og et nytt syn på Bibelen satte han fri fra et liv med depresjon og angst forårsaket av tradisjonell religiøs lære og blandingsforkynnelse.
Grace Family konferansen 2017 ble arrangert av Nådekirka Kristiansand, Betingelsesløs Kjærlighet Halden og Fresh Mind.

[@1410notram]

Hjertelig takk Ole Martin. Jeg skulle gjerne vite hvor mange det er av oss som kjenner seg igjen i det du sier, men har aldri tørt å si det til noen. Gud velsigne deg for at du tørr å være talsmann for det vi selv skulle ha sagt.

[@marut1945marut]

Hei, Ole Martin. Du har tenkt nøye igjennom ting og argumenterer godt for dine konklusjoner. Jeg kan neppe overbevise deg om at nådekirken ikke er en evangelisk kristen menighet. De Forkynner ikke evangeliet slik det er summert i Johannes 3:16 « for så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Men det er jo også veldig mange av oss som tror på bibelens autoritet, men som allikevel har det godt med Gud! Jeg tror på Jesu ord om livets to utganger; evig fortapelse og evig liv. Og så takker jeg Gud for at Jesus døde for for. In skyld, for å sone mine synder, sånn at at jeg kunne få evig liv. Et levende forhold til Gud inkluderer Den Hellige Ånd sin kamp mot iboende synd. Det betyr at av og til vil Gud noe annet enn hva jeg vil. Så hvem bør jeg da lytte til? Gud eller meg? Jeg har syndet mye i livet mitt. Men Gud har tilgitt meg gang på gang. For jeg vil jo så gjerne glede Gud. Med den setningen gjør jeg meg selv liten og Gud stor. Og så er jeg ærlig. Jeg har et levende forhold til Gud. Ikke et levende forhold til en Gud jeg har formet i mitt eget hode, men til den Gud som bibelen beskriver; som forårsaket syndefloden på grunn av menneskehetens ondskap, som brant opp Sodoma og Gomorra på grunn av deres ondskap, som talte gjennom Jesus og primært og siden gjennom apostlene han hadde utvalgt. Som lærer at livet har to utganger. Kanskje jeg er dobbelt så takknemlig siden jeg tror at Gud ikke bare har gitt meg evig liv, men også frelst meg fra evig fortapelse. Det å si at Gud er fæl som vil pine folk i all evighet og er værre en IS, det er slik man kan se det fra et menneskelig perspektiv. Med våre øyne. Rent menneskelig sett. IS er morderpakk som dreper og voldtar og piner og stjeler. De er drevet av ren ondskap, nytelsessyke, herkersyke, grådighet osv. Forkledd som religion. Gud er hellig og rettferdig. Når jeg kommer til himmelen så får jeg ikke som fortjent, fortapelsen hadde vært fortjent. Det sier jeg fordi jeg har fått se meg selv med Guds øyne. For Den Hellige Ånd, som jeg har, overbeviser om synd, som bibelen også sier. Denne måten å se seg selv på fikk jeg etter at Den Hellige Ånd flyttet inn i meg. Før så jeg ikke den biten. Jeg har ærefrykt for Gud, derfor kan jeg aldri sette meg over Gud og mene at jeg vet best, hvordan Gud egentlig er, mer enn apostlene, ja til og med mer enn Jesus.
Vårt utgangspunkt er temmelig likt, Ole Martin. Jeg kjenner meg veldig mye igjen i det du beskriver. Jeg vil ikke gå i detaljer, men den selvfordømmelsen og det selvbildet jeg har slitt med som kristen, står ikke tilbake for ditt. Min redning ble ikke å forandre Guds ord for å gjøre livet enklere og mer levelig. Min redning ble å avsette tid til Gud i bønn, virkelig å søke Gud i Ånd og sannhet, slik Gud ønsker at bønn skal være. Ikke pliktbønn. For da kan vi ha det godt med Gud uten å forandre Gud. Sann nåde er å forstå at vi er tilgitt syndere, frelst av nåde, på tross av hvem vi er og hva vi har gjort. At vi kan ha det godt med Gud, uansett hvor vanskelig livet ellers måtte være. Selv om vi ikke har det godt med oss selv, kan vi ha det godt med Gud. Og om vi ikke har det godt med Gud på hans premisser, da må vi gå i oss selv heller enn å gå i Gud.