Aarebrotforelesningen 2021

แชร์
ฝัง
  • เผยแพร่เมื่อ 16 ม.ค. 2021
  • Kikki Flesche Kleiven skal holde Aarebrotforelesningen 2021. Tema er 4.54 milliarder år med klimahistorie på 200 minutter

ความคิดเห็น • 8

  • @gulsvarden
    @gulsvarden 3 ปีที่แล้ว +2

    Er så glad for Aarebrotsforelesingene. Tusen takk! På ønskelisten: Kalle Moene!

  • @asmundstraynordberg2377
    @asmundstraynordberg2377 3 ปีที่แล้ว

    God formidling. Forståelig språk. Engasjert foreleser. Viktig tema. Interessant fagområde. Bravo! 🙂

  • @halvorryset1941
    @halvorryset1941 3 ปีที่แล้ว

    Interessant og dyktig, Nesten på høgde med Aarebrot

  • @ulfmyrvold435
    @ulfmyrvold435 3 ปีที่แล้ว

    Superinteressant!

  • @synnevevinsrygg8295
    @synnevevinsrygg8295 3 ปีที่แล้ว +1

    Inspirerande og spennande. Ein ting fekk eg ikkje heilt tak i: Kor kom alt vatnet på kloden frå? Vi er jo meir ein havplanet enn ein jordplanet.

    • @kikkikleiven
      @kikkikleiven 3 ปีที่แล้ว

      Omtrent 70% av jordens overflate er dekket av vann. Jorden er helt perfekt plassert i vårt solsystem, i akkurat riktig avstand fra solen slik at dette vannet både kan eksistere og være flytende.
      Om Jorden var noe lengre vekke fra solen ville vannet fryse til is og om Jorden var litt nærmere solen ville temperaturen være for høy og vannet ville fordampe.
      Så Jordens ikke altfor kalde og ikke altfor varme posisjon er helt perfekt!
      Men hvordan kom vannet hit? Vann er nemlig et avgjørende trekk ved planeten vår, og det er en en viktig del av vårt daglige liv.
      Jorden starter med en protoplanetarisk skive - det er en stor skive med gass og støv som virvler rundt vår nydannede sol. Når støv- og iskornene i disken kolliderer, begynner disse kornene å bli større og større klumper. Til slutt danner disse klumpene byggesteinene til gigantiske planeter.
      Men i den tidlige perioden av solsystemets dannelse var det mye varmere på der jorden vår sitter nå. Så selv om det mest sannsynlig var vannmolekyler til stede i blant støv og klumper i den protoplanetarisk skiven, så var det for varmt til at vann kunne kondensere til en væske, det fordampet til gass i stedet. Dessuten hadde den unge jorden ennå ikke en atmosfære, nor som gjorde at flytende vanndråper kunne bli blåst ut i verdensrommet. Dette etterlater oss litt av et puslespill. Hvordan fikk vi hav?
      Hvis Jordens vann ikke ble dannet når Jorden ble dannet, mistenker planetariske forskere at det må ha blitt levert senere via asteroider og kometer. Både asteroider og kometer er kjent for å ha is, og vannet i Jordens hav er likt (isotopisk) det som finnes i asteroider.

  • @fag88006
    @fag88006 10 หลายเดือนก่อน

    Hei, veldig bra! Men du sier om overgangen mellom devon og karbon at algene i havet bidro til at oksygenet forsvant. Men bruker ikke alger CO2 og leverer oksygen til omgivelsene, altså vanlig fotosyntese?

  • @marcocanovas9066
    @marcocanovas9066 3 ปีที่แล้ว

    i dont understand nothing but it looks good