Digital omvisning: Tungtvannsaksjonene

"Det var så lavt under taket i kanalen at Rønneberg måtte hale ryggsekken med sprengstoffet etter seg. den var nesten umulig ikke å lage støy, men alle lyder ble overdøvet av larmen fra kraftstasjonen. De hadde krøpet 30 meter innover de rustne rørene da lyden av metall mot metall plutselig sang i ørene deres. Kayser hadde mistet balansen et øyeblikk, slik at pistolen skled ut av hylsteret og smalt ned i et rør. Heldigvis hadde han også snor på den, så den forsvant ikke ned i mørket. De lå musestille til ekkoet hadde gitt seg og Kayser fikk halt pistolen opp igjen.
I den andre enden av kabelgangen kunne de se ned i det ytre rommet og gjennom vinduer til selve sabotasjemålet, beholderne som produserte det reine tungtvannet. Det var som forventet ingen tysk vakt i rommet utenfor. Den eneste som var å se, var nattevakten som passet på selve produksjonen her inne.
De ålte seg gjennom åpningen og hoppet ned i det ytre rommet, fant at døra til rommet innenfor var åpen, gikk fort inn og kom fullstendig overraskende på mannen. De stengte dobbeltdøra bak seg. Kayser fikk jobben med å passe på mannen og forklarte ham på norsk at de var britiske soldater som skulle hindre tyskerne i å skaffe seg et nytt og farlig våpen. Han viste ham battledressen sin og distinksjonene og fargene de hadde på uniformene. Det var viktig at vakten oppfattet dette som en britisk aksjon og kunne fortelle det videre til tyskerne når de dukket opp og helt sikkert arresterte ham. Han var nok litt skremt, men ellers rolig, holdt hendene over hodet og gjorde som han ble bedt om. Det virket ikke som at han hadde all verdens behov for å varsle tyskerne.
Mens Kayser underholdt nattevakten, begynte Rønneberg å plassere sprengladningene. Det stod to rekker med sylindere i rommet, eller celler, ni i hver rekke. Akkurat som på modellen i England. Ladningene ble montert tilsvarende. Rønneberg tok på seg gummihansker for å beskytte hendene mot elektrisk støt. Han festet ladningene til beholderne med tape. Det gikk fort og enkelt. Alt passet som hånd i hanske.
”Vær forsiktig med de sakene der så det ikke blir kortslutning,” kom det fra nattevakten, ”det kan fort eksplodere”.
Da var det bergenseren Kayser skal ha ropt ut: ”Eksplodere, ja? De e jo hele påængæ, maan!”
[…] Nå skjedde alt svært fort. Samtidig som de tente luntene, ba de nattevakten løpe opp trappen til førsteetasje og legge seg ned på gulvet der og holde munnen åpen til han hørte smellet. Holde munnen åpen for ikke å få sprengt trommehinnene. Men i samme øyeblikk kommer enda en norsk vakt ned trappen og blir minst like overrasket som sin kollega over å støte på inntrengerne. Uten forklaring gir de ham samme beskjed om å løpe tilbake opp trappen og holde munne åpen.Og så stormet de ut."
📖 Gunnar Myklebust (2011). Tungtvannssabotøren. Joachim H. Rønneberg - Linge-kar og fjellmann. Aschehoug