Jeg spilte gjennom elden ring med kniv, 0 spells, 0 summons og lavt hp lvl. Brukte minst 90 forsøk på hver eneste hoved boss utenom placidusax og elden beast.
Malenia er en utrolig herlig opplevelse å møte i Elden Ring. Jeg var nok heldig første gang jeg møtte henne og klarte henne relativt greit. Det var med river of blood og mimic før de begge ble nerfet vel og merke. Det var absolutt ingen enkel fight da heller, men jeg følte den var mer fair. Etter alle justeringene i Elden ring så kan jeg ikke si at jeg liker denne fighten lenger. Fortsatt en utrolig fet boss. Men det at hun har et attack som er så og si umulig å dodge, som i tillegg one shoter deg, er ikke et godt design på en boss etter min mening.
En boss som mangler her, som jo er en eneste stor vits om du ikke holder deg på avstand og lar han fullføre dialogen sin, er Sir Gideon Ofnir? Han er jo mandatory for å fullføre spillet, og han er jo en av relativt få helt unike bosser.
Ganske enig i lista. Men rent personlig så synes Dark Souls 3, Bloodborne og Sekiro har jevnt over bedre og mer minneverdige bosser sammenlignet med det Elden Ring har. Elden Ring skrur opp til 11 på hvor episk det hele skal være når det kommer til musikk og det rent visuelle. Men følelsen av å sloss mot bossene, dialogen og alt som går inn i det så er det relativt lite i Elden Ring som matcher bosser som Ludwig, Orphan of Kos, Sister Friede, Lady Maria, Gael, Genichiro, osv.. Lista er egentlig overraskende lang. Og det understreker vel egentlig det jeg føler "skuffet" mest med Elden Ring var bossene. Ikke at de på noen måte er dårlig, de skuffet i en "From Software" kontekst, som jo er skyhøy. Er forsåvidt enig med rune at Malenia fremstår som en av de mest ikoniske bossene i Elden Ring. Men samtidig så er jeg helt enig med Svendsen og Nick når det kommer til hvordan selve bosskampen i seg selv egentlig ikke er så veldig mye å skryte av. Waterfowl Dance er tatt rett ut fra Seikro, det er jo på mange måter tilsvarende Isshin sin Ashina Cross, bare at i Elden Ring så har ikke karakterene våre noen logisk måte å forsvare seg på. Som Svendsen sier, når man nærmest må gå igjennom et studium av TH-camvideoer for å lære seg hvordan man unngå et angrep som i de fleste tilfeller vil drepe deg i 9 av 10 tilfeller, som du nærmest må gjøre helt perfekt for å klare å unngå så blir det litt mye. Synes fremdeles Isshin, The Sword Saint, første gangen jeg spilte Sekiro, var en vanskeligere boss sammenlignet med noe annet From Software har levert, om vi tillater å regne inn Spirit Summons som en del av toolkitet i Elden Ring. Han var vanskeligere enn jeg synes Malenia var, og jeg synes også bosser som Orphan of Kos, Sister Friede og Orphan of Kos var vanskeligere de første gangene jeg tok de bossene. Det er bare noe med Malenia som føles urettferdig, og det fjerner mye av gleden med bossen. Jeg var en av de som endte med Madam Butterfly som første boss i Sekiro, og hun var helt brutal. Jeg stanget i timesvis, passerte vel 50 forsøk før jeg fikk henne ned. Men kampene føltes aldri urettferdig, mens på forsøk 10 på Malenia så var jeg allerede litt mentalt ferdig fordi Waterfowl Dance gjorde at det ikke føltes som noen rettferdig kamp. Og en gjenganger med mine kamper med Malenia er at de gangene jeg tar henne er som oftest de gangene hvor jeg er heldig med RnG så hun bruker Waterfowl Dance veldig sjeldent. Det føles helt feil ut for meg, personlig.
Er forsåvidt enig med Rune når det kommer til Elden Beast. Elden Beast er Elden Ring sin Divine Dragon fra Sekiro. Den er ikke ment som noen særlig god bosskamp i seg selv, den er mer tiltenkt som rent specticle. Og musikken og det visuelle er helt prima, melankolsk og passer helt perfekt til en avslutning spør du meg. For som med de fleste From Software spill så skal man sitte igjen med en følelse av at når det hele er over, var det jeg gjorde i spillet, alle bossene jeg har drept, egentlig til det bedre for The Lands Between? Tror ikke Elden Beast var ment som en type end-boss ala Isshin, German eller Soul of Cinder, hvor du skal måtte ta i bruk alt du har lært i spillet som en siste skill check for å se om du er verdig å fullføre spillet. Elden Beast kommer jo også på enden av boss gauntlet.
Hva gjelder Godskin Duo så er det et temmelig håpløst forsøk på Ornstein and Smough. Kampen mangler alt som gjorde Orstein og Smough bra. Godskin Duo sumplementerer ikke hverandre på noe som helst vis. Når du først dreper en av dem så skjer det ikke noe kult og unikt som med Orstein and Smough. Og det som kanskje gjør at den bosskampen føles ekstra dårlig er det faktum at du kan endte opp med å drepe både Godskin Noble og Godskin Apostole så begge to er døde, men health baren til bossen er fremdeles ikke tom så du må bare vente på at en av de respawner for å fullføre bosskampen. Why??
mimic tear er en av mine favorittbosser fordi jeg følte veldig på at jeg måtte evaluere mine egne styrker og svakheter, og når jeg gjorde det så føltes det ut som det "du har kanskje stjålet kreftene mine, men jeg er den som vet hvordan man bruker dem" øyeblikket man får i noen filmer og bøker. Enig i at "hvis du cheeser den så er den dårlig" er et dårlig argument
Disse Verst til best-videoene er magisk! Nick, som vanlig, uenig i alt🤣
Når starter «nyhetsuka» opp igjen?
Jeg spilte gjennom elden ring med kniv, 0 spells, 0 summons og lavt hp lvl. Brukte minst 90 forsøk på hver eneste hoved boss utenom placidusax og elden beast.
Malenia er en utrolig herlig opplevelse å møte i Elden Ring. Jeg var nok heldig første gang jeg møtte henne og klarte henne relativt greit. Det var med river of blood og mimic før de begge ble nerfet vel og merke. Det var absolutt ingen enkel fight da heller, men jeg følte den var mer fair. Etter alle justeringene i Elden ring så kan jeg ikke si at jeg liker denne fighten lenger. Fortsatt en utrolig fet boss. Men det at hun har et attack som er så og si umulig å dodge, som i tillegg one shoter deg, er ikke et godt design på en boss etter min mening.
Så enig med Nick på Loretta, meget undervurdert boss! Hørte ingen gode argumenter imot fra noen heller.
Har fortsatt ikke rundet Elden Ring, og nå med DLC rundt hjørnet er jeg STRESSAAAAA
Kan dere rangere alle FromSoft spillene i en annen Fra Verst Til Best?
En boss som mangler her, som jo er en eneste stor vits om du ikke holder deg på avstand og lar han fullføre dialogen sin, er Sir Gideon Ofnir? Han er jo mandatory for å fullføre spillet, og han er jo en av relativt få helt unike bosser.
Ganske enig i lista. Men rent personlig så synes Dark Souls 3, Bloodborne og Sekiro har jevnt over bedre og mer minneverdige bosser sammenlignet med det Elden Ring har. Elden Ring skrur opp til 11 på hvor episk det hele skal være når det kommer til musikk og det rent visuelle. Men følelsen av å sloss mot bossene, dialogen og alt som går inn i det så er det relativt lite i Elden Ring som matcher bosser som Ludwig, Orphan of Kos, Sister Friede, Lady Maria, Gael, Genichiro, osv.. Lista er egentlig overraskende lang. Og det understreker vel egentlig det jeg føler "skuffet" mest med Elden Ring var bossene. Ikke at de på noen måte er dårlig, de skuffet i en "From Software" kontekst, som jo er skyhøy.
Er forsåvidt enig med rune at Malenia fremstår som en av de mest ikoniske bossene i Elden Ring. Men samtidig så er jeg helt enig med Svendsen og Nick når det kommer til hvordan selve bosskampen i seg selv egentlig ikke er så veldig mye å skryte av. Waterfowl Dance er tatt rett ut fra Seikro, det er jo på mange måter tilsvarende Isshin sin Ashina Cross, bare at i Elden Ring så har ikke karakterene våre noen logisk måte å forsvare seg på. Som Svendsen sier, når man nærmest må gå igjennom et studium av TH-camvideoer for å lære seg hvordan man unngå et angrep som i de fleste tilfeller vil drepe deg i 9 av 10 tilfeller, som du nærmest må gjøre helt perfekt for å klare å unngå så blir det litt mye.
Synes fremdeles Isshin, The Sword Saint, første gangen jeg spilte Sekiro, var en vanskeligere boss sammenlignet med noe annet From Software har levert, om vi tillater å regne inn Spirit Summons som en del av toolkitet i Elden Ring. Han var vanskeligere enn jeg synes Malenia var, og jeg synes også bosser som Orphan of Kos, Sister Friede og Orphan of Kos var vanskeligere de første gangene jeg tok de bossene. Det er bare noe med Malenia som føles urettferdig, og det fjerner mye av gleden med bossen. Jeg var en av de som endte med Madam Butterfly som første boss i Sekiro, og hun var helt brutal. Jeg stanget i timesvis, passerte vel 50 forsøk før jeg fikk henne ned. Men kampene føltes aldri urettferdig, mens på forsøk 10 på Malenia så var jeg allerede litt mentalt ferdig fordi Waterfowl Dance gjorde at det ikke føltes som noen rettferdig kamp. Og en gjenganger med mine kamper med Malenia er at de gangene jeg tar henne er som oftest de gangene hvor jeg er heldig med RnG så hun bruker Waterfowl Dance veldig sjeldent. Det føles helt feil ut for meg, personlig.
Er forsåvidt enig med Rune når det kommer til Elden Beast. Elden Beast er Elden Ring sin Divine Dragon fra Sekiro. Den er ikke ment som noen særlig god bosskamp i seg selv, den er mer tiltenkt som rent specticle. Og musikken og det visuelle er helt prima, melankolsk og passer helt perfekt til en avslutning spør du meg. For som med de fleste From Software spill så skal man sitte igjen med en følelse av at når det hele er over, var det jeg gjorde i spillet, alle bossene jeg har drept, egentlig til det bedre for The Lands Between? Tror ikke Elden Beast var ment som en type end-boss ala Isshin, German eller Soul of Cinder, hvor du skal måtte ta i bruk alt du har lært i spillet som en siste skill check for å se om du er verdig å fullføre spillet. Elden Beast kommer jo også på enden av boss gauntlet.
Hva gjelder Godskin Duo så er det et temmelig håpløst forsøk på Ornstein and Smough. Kampen mangler alt som gjorde Orstein og Smough bra. Godskin Duo sumplementerer ikke hverandre på noe som helst vis. Når du først dreper en av dem så skjer det ikke noe kult og unikt som med Orstein and Smough. Og det som kanskje gjør at den bosskampen føles ekstra dårlig er det faktum at du kan endte opp med å drepe både Godskin Noble og Godskin Apostole så begge to er døde, men health baren til bossen er fremdeles ikke tom så du må bare vente på at en av de respawner for å fullføre bosskampen. Why??
mimic tear er en av mine favorittbosser fordi jeg følte veldig på at jeg måtte evaluere mine egne styrker og svakheter, og når jeg gjorde det så føltes det ut som det "du har kanskje stjålet kreftene mine, men jeg er den som vet hvordan man bruker dem" øyeblikket man får i noen filmer og bøker. Enig i at "hvis du cheeser den så er den dårlig" er et dårlig argument
Dere burde lage persona waifus fra verst til best