Migrasjon og økonomi - hva koster innvandringen?

Hva er konsekvensene av innvandring på stat og velferd? Hvordan fungerer migrasjon, positivt og negativt? Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget to innvandringsregnskap de siste fire årene, og tankesmien Civita har akkurat laget en rapport som ser på konsekvenser av migrasjon. Vi presenterer tallene og funnene. Bør vi eller bør vi ikke regne på hva innvandring koster? Kom og bli klok på samtidens mest opphetede tema, når SSB og Civita møter Jon Hustad til dyst.
SSB-sjef Christine Meyer uttalte tidligere i år at hun neppe hadde sagt ja til å utarbeide innvandringsregnskap om hun hadde blitt bedt om dette i 2017, men SSB har altså laget innvandringsregnskap to ganger nå, i 2013 og 2017, til Velferds- og migrasjonsutvalget (Brochmann I og II). Her fremgår det bl.a. at innvandring øker inntektene til staten de første årene, men at det etter hvert går i minus. Innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader fra starten av. Men som Meyer sier:
”SSB har tall for å vise veldig mye av dette. Samtidig mener jeg vi må utøve skjønn, med tanke på ikke å stigmatisere ulike grupper for mye. Vi kunne også regnet på hvor mye uføretrygdede koster det norske samfunnet og hvor mye utviklingshemmede koster.”
Det er viktigere å ha et arbeidsliv som inkluderer alle enn å regne på hva innvandringen koster, som sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO sier det.
Den helt ferske rapporten Internasjonal migrasjon - en reise mot utvikling?, skrevet av Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun for tankesmien Civita, ser på konsekvensene av migrasjon. I henhold til rapporten viser det seg oftest at migrasjon er bra både for migranten, avsenderlandet og mottakerlandet. Norge har et mer rigid arbeidsmarked og offentlige ordninger, så migrasjon til Norge gir imidlertid ikke like gode effekter som til andre land. Rapporten antyder likevel at det finnes masse uutnyttede potensial i andre typer migrasjon fra fattige land til Norge, enn den humanitært begrunnede innvandringen. Hvordan styrke de positive utviklingseffektene? I et land med høy produktivitet og høy utdannelse vil flyktninger kunne slite mer, samtidig tar ikke Norge eller andre land imot krigsofre for å tjene penger på dem. Kan et innvandringsregnskap hjelpe oss på veien mot bedre integrering?
I panelet:
Øyvind Eggen er prosjektleder i tankesmien Civita og jobber med utviklingspolitikk. Han er utdannet sosialantropolog og har en doktorgrad i utviklingsstudier. Tidligere forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og fagdirektør i Norad.
Erling Holmøy, forsker i Statistisk Sentralbyrå (SSB) og cand. oecon fra Universitetet i Oslo.
Jon Hustad, økonomijournalist og kommentator i Dag og Tid. Forfatter av blant annet boka «Gjeldsslaven Europa» (2012).
Programleder er Kristin Aalen, litteraturviter og frilansjournalist, stifter og redaktør av den uavhengige nettsiden www.kulturkritikk.no. Aalen er tidligere kulturjournalist i Stavanger Aftenblad.

[@tucobenedictoramirez1786]

Look to Sweden!! 100.000 every year from MENA