Første Maidagssang (Den var vår denne jord)

God kampdag!
Her kommer Første Maidagssang (også kjent som "Den var vår denne jord"). Dette er en gammel arbeidersang med tekst av Nils Collett Vogt. Teksten sto første gang på trykk i avisen Social-Demokraten 1. mai 1894, så den er 130 år gammel i år.
Jeg har spilt første vers solo på altblokkfløyte, og deretter kommer det et vers med alt, to tenorer og to sopraner.
Den var vår, denne jord, den var vår,
og vi tok den i eie og arv
mot å dele dens trengsler og kår
og i fellesskap skjøtte dens tarv.
Vi rant alle av selvsamme rot,
og vi kjenner en adel, kun en,
og se, det er naturens, så ren
som den harmglødet går i vårt blod.
Det var vi, som blev stedbarn på jord,
skjønt vi skjøttet dens tarv i vår sved
og som sønner av rikeste mor
kanskje trengte litt kjærlighet med.
Vi er treller, ja treller på jord,
og vårt livskall ved dag og ved natt
er å mate de få, som har satt
sig til fest ved det bugnende bord.
Men vårt jordliv er ett, det er ett,
og hvert annet er drømmer og dikt.
Nå, så er det vel også vår rett
å få leve det solfullt og rikt!
Vi vil leve det solfullt og rikt,
som det sømmer sig menneskers ætt,
for det er ikke bare vår rett,
det er også vår krevende plikt.
Kamerater! Der suser et tog
over jorden, så langt som den når,
og det tordner i hundrede sprog:
Den er vår, denne jord, den er vår!
Den er hans, den er din, den er min.
La oss dele dens kår uten nag,
hvis det ikke på handlingens dag
skal stå skrekk av dens kamprøde skinn.
Kamerater! Der truer en ild
over jorden, så langt som den når.
Det er viljer, som ikke slapp til
og nu brenner i lengsler og sår.
Det er hatet, det flammende hat,
mot en tid, da hver evne, vi har,
er i ørknen et rop uten svar,
skjønt fortvilet vi truet og bad.
La dem trampe hver vilje i glød,
la dem reise hver evne til strid,
la dem mette sitt liv av vår nød,
for der kommer, der kommer en tid!
Under fanene modig og tett
i den våknende fremtidssols skjær,
kamerater, så mange vi er,
for vårt jordliv, dets frihet og rett!