Les mer, se flere filmer eller delta på kurs på modernestudieteknikk.no
Har du noensinne tenkt over om det egentlig hjelper å løse samme type matteoppgave om og om igjen?
Mesteparten av forskningen viser nemlig at den typen repetisjon (kalt overlæring) ofte bare fører til noen få prosent forbedring, men tar ofte 5-10 ganger mer tid.
Metoden du lærer i denne filmen kalles for tilfeldig øving. Flere studier har vist at det kan gjøre den øvingen du gjør mye mer effektiv, og kan gi bedre karakterer.
Tilfeldig øving handler i hovedsak om at vi slutter å løse samme typen problem om og om igjen, men heller bytter mellom forskjellige typer problem/oppgaver.
Om du f.eks gjør ti oppgaver med Pytagoras, og du skjønte hvordan allerede på første oppgave, så blir du nesten ikke noe bedre av å gjøre det mange ganger. Det kan ta fem ganger så lang tid å løse ti oppgaver som to, men du får nesten ingen forbedring fra de siste åtte gjennomføringene.
Teorien om hvorfor det er sånn, sier at første gang du skal løse oppgaven, må du virkelig tenke gjennom problemet, og bruke langtidsminnet ditt for å huske tilbake til hvordan du skulle gjøre det... De neste rundene derimot, så bruker du bare kortidsminnet ditt for å gjøre den samme prosessen på nytt og på nytt igjen, som ikke bidrar noe særlig mer til å huske eller forestå oppgaven.
Hvis du heller løste to Pytagorasoppgaver for så å bytte til to volum-regne-oppgaver, også kanskje en tredje type oppgave, så vil du bli tvunget til å komme på hvordan metode du skulle bruke hver gang, og dermed aktivere langtidsminnet ditt.
NB: En så kort videosnutt som dette får ikke til å formidle alle nyansene i forskningen som filmen bygger på. Jeg har likevel gjort mitt beste for å formidle dette så klart og sant som mulig, men om du mener noe er uriktig, er jeg veldig åpen for innspill, kritikk og kommentarer.
Se gjennom artiklene i referanselisten først, og kommenter siden :)
Her er referansene til noe av forskningen jeg har omtalt i filmen:
Rohrer, D., Dedrick, R. F., & Stershic, S. (2015). Interleaved practice improves mathematics learning. Journal of Educational Psychology, 107(3), 900. psycnet.apa.org/record/2014-44133-001
Rohrer, D., & Taylor, K. (2006). The effects of overlearning and distributed practise on the retention of mathematics knowledge. Applied Cognitive Psychology, 20(9), 1209-1224. onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/acp.1266
Rohrer, D., Dedrick, R. F., & Burgess, K. (2014). The benefit of interleaved mathematics practice is not limited to superficially similar kinds of problems. Psychonomic bulletin & review, 21(5), 1323-1330. www.researchgate.net/publication/260431299_The_benefit_of_interleaved_mathematics_practice_is_not_limited_to_superficially_similar_kinds_of_problems
Taylor, K., & Rohrer, D. (2010). The effects of interleaved practice. Applied Cognitive Psychology, 24(6), 837-848. www.researchgate.net/publication/227530785_The_Effects_of_Interleaved_Practice
Rohrer, D., Dedrick, R. F. & Agarwal, P. K. (2017) Interleaved Mathematics Practice: Giving Students a Chance to Learn What They Need to Know
uweb.cas.usf.edu/~drohrer/pdfs/Interleaved_Mathematics_Practice_Guide.pdf