วีดีโอ

Yes it does

Ok sigurd

@ viktig å show love til folk som bruker tiden sin på viktige samfunnsoppgaver

Ja, heldiggvis er kommandoene de samme. Dessverre er pylab ikke støttet lengre, noe som gjør det hele litt mer innviklet, men bare med tanke på alle importeringene. Pylab inneholdt i hovedsak numpy, numpy.linalg, matplotlib.pyplot.

Derivering er noe man gjør på kontinuerlige funksjoner, dette er ikke kontinuerlig siden verdiene for n og verdiene for an hopper i bestemte steg. Hvis du vil tenke på differansen som en vekstfart, så må du bruke topunktsformelen: d = (a_m - a_n)/(m - n)

ABC formelen lærer man i 1T og 2P, så hvis du ikke har hatt de fagene tidligere, så gir det mening med trippelsidig bakoversveis :)

Alltid mest sikkert å vise det. Men hvis du har u = [1,2] og v = [2,4], så er det helt innafor å si at "Jeg ser at v = 2u".

Ja :)

Bruker et iPad program som heter "pythonista"

Trykte du på løs (x=) eller symbolsk utregning (=)?

It's a bit hard to explain in a youtube comment, but here goes: Every root can be written as an exponent. The square root can be written as the exponent 1/2. The cubic root (root with 3 in front) can be written as the exponent (1/3) and so on. If you accept that the cubic root can be written as (1/3) in the exponent, then the square root is just a root with 2 in front. We usually don't write the two as the square root is so common that mathematicians don't bother with writing the 2 in front.

Dessverre ikke mulighet for det dette året, da jeg skal fokusere på 1T :)

@@lektorseland Helt sikker? Im in dire need of some physics assistance.

Hei! Kanskje den enkleste måten man kan tenke på det er følgende: Briggske logaritmer er "tierlogaritmer". lg(100) = 2 fordi 10^2 = 100. Vi sier at Briggske logaritmer har 10 som grunntall. Naturlige logaritmer fungerer helt likt, men i stedet for 10 og lg, så er det e og ln. e er bare et annet grunntall, som har verdi e = 2.72 ca. Når du kommer til derivasjon, så får du se hva som er så praktisk med e og ln :) Men tenk at du regner helt likt med begge to, og akkurat nå er det bare regneregler og trening.

@@lektorseland takk for kommentar. Jeg tror det var lg x = ln x/ ln 10 og log n = lnx/ln n = lg x/lg n som jeg skjønte ikke.

@@july2944 Ah, da skjønner jeg. De formlene er til for å konverte mellom logaritmer. Da kan vi angripe det slik: Første er definisjonen av briggske logaritmer. 10^(lg x) = x Så tar vi ln på begge sider: ln(10^(lg x)) = ln x Bruker tredje logaritmesetning på venstre side: lg x * ln 10 = ln x Deler på ln 10: lg x = ln x / ln 10

Haha, herlig!

Tusen takk for hyggelige ord!

Ikke sikker på om jeg skjønner helt, men jeg prøver meg på en forklaring. Poenget med induksjonsbevis, er at vi antar at en formel er sann for noen verdier av n. Dersom formelen skal være sann for alle verdier av n, så må vi bevise at hvis formelen er sann for n = k, så medfører det at den også er sann for n = k + 1. Når jeg skriver opp 1 + 3 + 5 + ... + (2k-1), så er det rekken opp til verdi n = k. Denne delen blir nyttet ut med formelen vi vet er sann for noen verdier av n. Men når jeg skal skrive opp rekke opp til verdi n = k+1, så må jeg ha med det neste leddet. Det betyr at jeg får uttrykket 1 + 3 + 5 + ... (2k-1) + (2(k+1)-1). Ved å skrive det sånn, så er det tydelig at det jeg regner på har to deler. Vi har rekka opp til n = k, og så det neste leddet som inngår i selve induksjonsbeviset. I neste steg, så byttes rekke opp til (2k-1) med formelen etterfulgt av det neste leddet (2(k+1)-1). Derfra er det algebra for å vise at dette gir det samme som formelen med n = k+1 direkte satt inn. Litt vanskelig å forklare dette skriftlig, men håper det gir mening på en eller annen måte :)

Bare hyggelig, glad det kommer til nytte!

Flott at forklaringen min falt i smak :D

Planckkurvene er per bølgelengde, men når vi skal regne på temperatur med stefan boltzmanns lov, så trenger vi ikke detaljnivået med bølgelengder. Sånn sett er Planckkurver og Stefan Boltzmanns lov to forskjellige tilnærminger til å kunne finne overflatetemperaturen for sorte legemer.

@@lektorseland Okei. Takk!

Den gjelder kun for sorte legemer, som er legemer som ikke reflekterer stråling. Tingen er at mange gjenstander er ikke langt unna å være sorte legemer. Hvis jeg lyset med en lommelykt på sola, så kan det hende noe blir reflektert, men det er i praksis null sammenlignet med strålingen sola sender ut. Da går det an å bruke matematikken bak sorte legemer som en god tilnærming.

@@lektorseland Okei. Takk for svar!

@@evamonicaamundsen1145 sorte hull gjør ikke noe annet enn å sluke alt den kommer i kontakt med. De er på mange måter universets støvsugere

Håper det gikk bra idag?

@@lektorseland Gikk vel det en kaller sub-optimalt. MEN, det skal på ingen måte stå på deg... Du reddet meg fra stryk, Lektor'n <3

@@fredrikwalaasbrodahl3633 da krysser vi det vi har av fingre og tær :D